Rettssak i gang mot hackere som blant annet hacket CIA-sjefen i USA. NSM med bloggpost om valg-hacking i USA sett opp mot norsk stortingsvalg. Sveriges hemmelige tjeneste FRA med tall på cyber-angrep. Bank i Australia lekket informasjon til 60.000 kontoer etter epost-tabbe.
Rettssak i gang mot hackere som blant annet hacket CIA-sjefen i USA
| I 2015 brøt en hacker-gjeng med navnet Crackas with Attitude seg inn i e-post-kontoene til flere kjente personer i USA, blant annet CIA-sjefen John Brennan. Gjengen lekket informasjon de fant og framsatte også trusler mot sine ofre. Via opplysninger de fant brøt de seg også inn i interne datasystemer for myndighetsbruk. Alle angrepene ble gjennomført ved hjelp av såkalt sosial manipulering. Angriperne lurte altså ofrene eller kundeservice i forskjellige firmaer for å få tilgang til innloggingsdetaljer. |
||||
| Referanser | ||||
|---|---|---|---|---|
|
http://arstechnica.com/tech-policy/2017/01/ho[...] |
NSM med bloggpost om valg-hacking i USA sett opp mot norsk stortingsvalg
| Under det amerikanske presidentvalget har hacking og informasjonskampanjer via sosiale medier fått stor oppmerksomhet. I år er det stortingsvalg i Norge. NSM har skrevet en bloggpost der de ser dette i sammenheng. | ||||
| Referanser | ||||
|---|---|---|---|---|
|
https://nsm.stat.no/blogg/russiske-og-amerika[...] |
Sveriges hemmelige tjeneste FRA med tall på cyber-angrep
| Sveriges FRA (Försvarets Radioanstalt) har for første gang opplyst om mengden av cyberangrep mot Sverige. De opplyser at de er utsatt for rundt 10.000 angrep fra statlige utenlandske angripere per år. NSM opplyser at situasjonen i Norge er sammenlignbar med Sverige. | ||||
| Referanser | ||||
|---|---|---|---|---|
|
http://www.digi.no/artikler/for-forste-gang-l[...] http://www.svt.se/nyheter/inrikes/utlandska-i[...] |
Bank i Australia lekket informasjon til 60.000 kontoer etter epost-tabbe
| National Australia Bank, en av Australias største banker, kom nylig i skade for å lekke informasjon til omkring 60 000 bankkontoer registrert hos dem. Det som forårsaket lekkasjen var en epost sendt til feil adresse. I Australia får en ikke bruke kommersielle domener som "nab.au", men en må bruke "nab.com.au" istedet. I dette tilfellet så eier banken domenet "nab.com.au", men ikke nab.com. Den feilsendte eposten ble altså sendt til en adresse med sistnevnte endelse, og kom derfor frem til feil mottaker. | ||||
| Referanser | ||||
|---|---|---|---|---|
|
https://nakedsecurity.sophos.com/2017/01/09/b[...] |